Høyreregelen — hovedregelen i Norge
I et kryss uten skilt har du vikeplikt for kjøretøy som kommer fra høyre. Dette gjelder også når den andre føreren ser ut til å kjøre sakte eller virker usikker. Du kan ikke regne med at andre vipper og lar deg kjøre — du har vikeplikt fram til den andre faktisk har stoppet eller passert.
Høyreregelen gjelder for alle kjørende — ikke bare biler, men også sykler, mopeder og motorsykler. Den gjelder både i kryss mellom to veger, og der to veger møtes i en T-kryss-form uten skilt. Mange undervurderer hvor ofte denne regelen faktisk slår inn i boligområder, der vegene sjelden er skiltet.
Husk at høyreregelen ikke gjelder hvis du kommer ut fra parkeringsplass, gågate eller eiendom — da har du uansett vikeplikt, uavhengig av hvilken retning den andre kommer fra.
I et kryss der vegene er ulike i størrelse — for eksempel en stor og en smal — kan høyreregelen likevel gjelde, så lenge ingen av vegene er skiltet som forkjørsveg. Stol på skiltene, ikke på hvordan vegen ser ut.
Vikepliktskilt og forkjørsveg
Det finnes tre nivåer av vikepliktskilt du må kjenne igjen: vikepliktskilt (trekant med spissen ned), stopp-skilt (åttekantet rødt) og forkjørsveg-skilt (gult kvadrat på høykant).
Vikepliktskilt betyr at du har vikeplikt for kryssende trafikk, men kan kjøre uten å stoppe hvis det er klart. Stopp-skilt krever at du faktisk stanser bilen helt før stopplinjen, uavhengig av om det er trafikk eller ikke. Forkjørsveg betyr at du har forkjørsrett over alle som kommer inn fra sideveger med vikepliktskilt eller uten skilt.
Forkjørsveg-skiltet gjelder helt til det er opphevet med et eget skilt eller du kommer til en rundkjøring eller et lyskryss. Bare fordi du nettopp passerte et forkjørsveg-skilt, betyr det ikke at du har forkjørsrett resten av turen.
Rundkjøring
Du har vikeplikt for kjørende som allerede er inne i rundkjøringen. Det vil si at du må stoppe ved innkjørselen om det kommer biler du må slippe forbi. Når du selv er inne i rundkjøringen, har du forkjørsrett — du kan kjøre rundt uten å stoppe.
Plasseringen din i rundkjøringen avhenger av hvor du skal ut. Skal du første utkjørsel (til høyre), legg deg i høyre felt og blink til høyre fra start. Skal du rett fram, kan du som regel velge høyre felt. Skal du til venstre eller hele veien rundt, bruk venstre felt og blink til høyre først når du nærmer deg utkjørselen din.
Mange små rundkjøringer i byer er enfeltsfelt, og da er det enkelt: følg trafikken og blink til høyre før du går ut.
- Vikeplikt for alle som er i rundkjøringen — også fra venstre.
- Blink alltid til høyre når du skal ut.
- Bruk riktig felt før du kjører inn — bytt aldri felt inni en flerfelts rundkjøring.
Utkjørsel, rygging og fortauskryssing
Når du kjører ut fra en eiendom, parkeringsplass, bensinstasjon eller gågate, har du vikeplikt for all annen trafikk — biler, sykler, mopeder og fotgjengere. Det samme gjelder når du krysser fortau på vei ut. Dette er en av de vanligste årsakene til lavfartskollisjoner med syklister.
Rygging gir alltid vikeplikt. Det finnes ikke unntak fra denne regelen. Selv om du rygger på en parkeringsplass og noen kommer kjørende mellom radene, er det du som har vikeplikt. Bruk speil og snu hodet, og rygg sakte.
Hvis du må rygge over et fortau eller en gang- og sykkelveg for å komme ut på vegen, har du vikeplikt for alle som beveger seg der — også barn på sparkesykkel.
Hvis du er i tvil om hvem som har vikeplikt, antar du at du selv har det. Det koster deg noen sekunder, men kan hindre en kollisjon — og prøvefuskere svarer ofte feil her fordi de glemmer hvor strenge utkjørsels- og ryggereglene er.
Fotgjengerfelt og gangfelt
Du har vikeplikt for fotgjengere som er kommet ut i, eller er rett ved, et oppmerket gangfelt («sebrastriper»). Dette gjelder selv om gangfeltet ikke har trafikklys. Stopp i god tid og vis tydelig at du har sett dem.
På steder uten gangfelt har fotgjengere vikeplikt for biler, men du må likevel kjøre forsiktig — særlig forbi barn, eldre og funksjonshemmede. Hovedregelen er at den som er svakest beskyttet skal beskyttes mest.